Krav om opptjening av pensjonspoeng i studietiden

Tre av fire nordmenn mener nå at studenter bør få pensjonsopptjening under utdannelsen. I Sverige og Finland har de slike ordninger. Det er vel ingen grunn til å tro at Norge har dårligere råd, men det virker som det henger igjen en holdning om at «kunnskap er lønn nok i seg selv».

Dette står i en Dagbladkronikk 23. januar, av leder i Akademikerne, Christl Kvam, leder i Unio, Anders Folkestad, leder i Norsk Studentunion, Jens A. Maseng og leder i Studentenes Landsforbund, Katrine Elida Aaland.

De henvender seg til regjeringen, og sier at nøkkelen til innføring av pensjonspoeng under studier ligger hos Arbeiderpartiet. Siden 1990 har andelen nordmenn med høyskole- eller universitetsutdanning økt med 150 prosent, og i dag har hver fjerde voksne nordmann høyere utdanning. 70 prosent av Arbeiderpartiets velgere mener, ifølge kronikken, at studenter bør få pensjonsopptjening under utdanningen. Men dette gjenspeiler seg ikke i regjeringens pensjonsopplegg, sier forfatterne, som peker på at det fra regjeringshold argumenteres for at dette vil være dårlig fordelingspolitikk.

Kronikkforfatterne sier også at det hadde vært rimelig om studentene fikk det samme som vernepliktige, nemlig opptjening tilsvarende 2,5 G (ca. 160 000 kroner), så lenge de holder seg innen normert studietid. De sier også at verneplikten i stor grad er avskaffet, mens man like fullt tilgodeses med opptjente pensjonspoeng hvis man lar være å sende inn skjemaet for å slippe å tjenestegjøre de få månedene dette står på. Å ta en høyere utdanning, sier de videre, innebærer en motivasjon og et bevisst valg om å avstå fra resten av overflodssamfunnets kjøpefest i flere år. Og så skulle man ikke en gang tilstås en beskjeden pensjonsgodtgjørelse, legger de til.

Det sies også at Norge ligger i bunnsjiktet blant OECD-landene når det gjelder avkastning på utdanning. Derimot er norske industriarbeiderne lønnsvinnere internasjonalt, sier de. De mener at en pensjonsopptjening tilsvarende 2,5 G, som for et fire- til seksårig studium, vil gi en økning i pensjonen med 700 – 1050 kroner i måneden, vil innebære en rimelig reformkostnad i retning av å rette opp noe av urettferdigheten, selv om det ikke retter opp hele skjevheten.

Til slutt spør de hvordan regjeringen serfor seg at man skal få dekket opp personellbehovet innenfor viktige fagområder dersom det går opp for de kommende ungdomskullene at de utdanner seg til å bli både lønns- og pensjonstapere. De ikke bare spør – de krever opptjening av pensjonspoeng under studier.